Dagen startet tidlig hos Og Arkitekter i går. Med solid frokost (egg, bønner og bacon) var grunnlaget lagt for forelesning med kunsthistoriker Ole Vegard Skage.
Her gjenngis den innledende teksten:
OM OG
- To strategier for en splittet situasjon.
Ved Ole Vegard Skage
La oss reflektere litt over forbindelsen mellom OG og arkitekturen. Hvis vårt utgangspunkt er at arkitektur påvirker folk, at arkitektur kan bedre eller forverre vår situasjon, er det en forutsetning at den kan forstås. Ellers ville den jo ikke virket på oss. Dette i sin tur betyr at vi betrakter et arkitektonisk objekt som en kommunikasjon, som et symbol. Dette gjør oss igjen i stand til å øyne noen fruktbare forståelseshorisonter i vårt arbeid med arkitektur. Liksom OG medfører mer enn kun det ene, blir Symbolet, i moderne språkteorier, forstått som noe som representerer seg selv (tegnet) og noe annet (objektet) samtidig. Der guddommen selv er til stede i Ikonet, det fins i dets midtre, er det fraværende i Symbolet. Symbolet viser nemlig til seg selv som symbol (tegn), men OGså til noe som representeres (objekt), OG som eksisterer et annet sted enn i tegnet. OG kan dermed betraktes som et bestemt manifest, et bestemt kamprop for en bestemt arkitektur, 2 bestemte holdninger til arkitektur som i det følgende skal presenteres.Et fenomen langs denne tankebanen er det humoristiske. Dette er et fenomen som også fungerer analogt til symbolet – det komiske er alltid tvetydig, det betyr alltid minst to ting, som i den velkjente tomatvitsen. Det komiske innebærer alltid også en innforståtthet, en forutgående kunnskap om noe, en forventning. Det komiske i kunsten og arkitekturen er altså ikke noe som har en ytre likhet til noe komisk i den fysiske verden; det er et fruktbart brudd med en konvensjon. Vi finner fenomenet i filmen, i teaterets komedier, i parodien, i vitsen, i karikaturen. I arkitekturen fins den også, og den er en arbeidsmodus, en praksis, som for eksempel var viktig for Bergensskolens arkitekter: Fredrik Konow Lund, Kristian Bjerknes, Egill Reimers, Per Grieg, Leif Grung, Ole Landmark og mange andre. Også senere på 1900-tallet finner vi dette fenomenet i vår hjemlige arkitektoniske tradisjon: Eystein Michalsen, Halvdan B. Grieg. Vi skal se på noen eksempler på hvordan denne humoren kommer til uttrykk, og siden den forutsetter forutgående kunnskaper, som vi har sagt, har vi som arbeider med arkitektur de beste forutsetninger for å forstå den!I et fugleperspektiv kan vi forstå denne humoren som et forsøk, dømt til å mislykkes, på å bygge bro over motsetninger – klassisisme og modernisme, romantikk og funkis, natur og kultur, det guddommelige og oss selv om man vil. Det andre konseptet – ”det organiske” er i seg selv også et uttrykk for en slik splittelse, det er en innrømmelse av at det foreligger en splittelse, og at denne må overkommes. Begrepet ”organisk” arkitektur, med alle dagens fantasifulle begrepsvariasjoner, brukes i dag ganske vidt. I utgangspunktet oppsto begrepet i 1799, og tok utgangspunkt i en helt bestemt forestilling: nemlig den at verden ikke er en helhet som før, den er i stedet splittet, og det er kunstens oppgave å lege, bygge bro over denne kløften mellom natur og kultur. Man trodde dette var en ny situasjon, en ny erkjennelse. Men allerede Platon var inne på slike tanker.OG gjør det altså nødvendig å snakke litt om det organiske og det humoristiske; to strategier for en splittet situasjon. Eksemplene er tallrike, og vi skal se nærmere på mange av dem!